I praise the first book of prose-
by Patti Smith - "Just Kids".
Undertegnede vil aldri slutte og digge ned i en viss epoke,
eller regelrett digge musikken og kulturen fra denne for mange "en svunnen tid"...nemlig epoken New York & Chelsea Hotel på slutten av 60- og på 70-tallet.
(tenk også Andy Warhol's factory, med Edie Segdwick, and the Hoi Polloi)
Her er boken for inspirerte og sultne sjeler, som digger Patti Smith og legendene med henne..
Undertegnede er heldigvis ikke gammel nok, og har heller da dessverre(!) ikke opplevd denne tiden.
Mens jeg bodde i New York skulle en fotoutstilling på gamle CBGB location på Bowery, Downtown NYC, nærmere bestemt at the Rock Annex, sørge for jeg fra den dag var A much devoted fan for life! Her var en episk epoke tapetsert over vegger -i et av de faktiske ekte gamle lokalene fra back in THE days!
Så langt øyet rakk: det var råhet, ærlighet/ eller ærlig råhet om du vil, old school, kunstnersjel og musikk. Hundre individuelle historier med èn felles kobling, et slags slektskap.
Dette er the underground og rock and roll for det blotte øye, i tillegg tilbys et endeløst musikk arkiv, for dine føtter..
Jeg leser ferskt VOGUE, rett fra postkassen mens min trofaste iPod spiller albumet Horses.
Og jeg spår: En motevår i Patti Smith's tegn.
Med ny bok, "Just Kids", i tillegg til hennes fantastiske musikk, fra tiden "when the worlds of poetry, rock and roll, and sexual politics were colliding and exploding"
Jeg føler meg inspirert - Check!
//fan for life, Annette
