Det er juni. Eller kanskje april, september eller november.
Samme kan det være.
”Hei, er det noen som kan skifte musikk? Vi har hørt gjennom
hele lista!” Vi bytter musikk. Men bare
til det vi hørte på akkurat før det vi hører på nå. Noen blir fornøyd. Andre
bryr seg ikke. Noen blir ekstra glade for nå kom favorittsangen deres på, som
de ikke husker hva heter.
Det er
september. Eller kanskje april, juni eller november. Samme kan det være.
Esker. Mange esker. Og folk. Han som hjelper til innerst i
hjørnet står på som en helt, men til og med helter trenger hvile. Og litt mat
og drikke i tillegg. ”Det er lunsj”, blir han fortalt. ”Neida, det går fint
det”, kontrer han tilbake med. Offensivt. Kanskje nå, ja, men ikke i lengden.
Alle trenger lunsj, noen trenger til og med lunsj flere ganger om dagen. Vi
kaller de multi-lunsjere. Tilbake til eskene. ”Hvem kan flytte eskene?”. Tysk
aksent. ”Jeg kan”. Norsk motvillighet, eller kanskje spansk. Mengder av papp
beveger seg fra A til B. ”Unnskyld, kan vi komme inn og titte?”. Selvfølgelig
kan man komme inn og titte. Titt i vei. Noen velger å spise lunsj. Han i
hjørnet står over.
Det er
november. Eller kanskje april, juni eller september. Samme kan det være.
Favorittsangen går for fjerde gang. Inn kommer en mann som har avtalt et møte
med noen som ikke har tid til å møte han, og han skal selge noe som vi ikke
trenger å kjøpe. Dårlig odds. ”God dag”. Høflighet. Flere skal titte. ”Kan noen
prise de varene der?” spør noen. ”Ja!” En eller annen ville prise. Kanskje var
det han i hjørnet. Når er det lunsj egentlig? Kaffemaskinen går i stå. Noen
melder om tom vanntank, andre om tett melkebeholder. Kanskje er det en
kombinasjon? ”Hadet”. Høflighet. Inget salg på han i dag dessverre, men kanskje
en annen gang. Han hadde ganske dårlig odds denne dagen. På vei kolliderer han nesten med noen som skal
inn og titte. ”Kan vi komme inn og titte?” blir det spurt. ”Ja, velkommen inn!”
Vi må selge våre egne ting. Esker må flyttes.
Det er
april, eller kanskje juni, september eller november. Samme kan det være. Folk
strømmer inn. Mange mener det er litt for få folk. ”Det er nok været”. Tysk
aksent. Alle nikker samtykkende. Kaffemaskinen fungerer optimalt. Senere er det
flere enn få, det er mange. Alle er enige i at været plutselig har blitt bra.
”Utrolig hvordan det skifter!” Alle nikker samtykkende. Brygga er elektrisk.
Musikk-lista har blitt hørt gjennom flere ganger. Ingen bryr seg. Det er
stemning. Han i hjørnet tar lunsj. Det kommer forslag til hva vi burde gjøre
annerledes til neste gang. Alle er enig, men ingen noterer. Jo, kanskje én,
bakerst i hodet. ”Skriv e-posten din her, så får du mail om neste kolleksjonssalg”
Han nikker medvillig, men tvilende. ”Er det masse reklame med på kjøpet”,
tenker han, men tørr ikke si det. Man ser han har lyst, men forblir tyst.
Selgeren følger opp med en telefonsamtale. Inget resultat, men vi forblir
høflige.
Det er
september, eller kanskje november, juni eller april. Samme kan det være. Han i
hjørnet har blitt multi-lunsjer. Folk ut og inn. De kommer og går. Kaffemaskinen har fungert over en lengre
periode. Kanskje er den byttet ut med en oppgradering? Brygga er enda mer
elektrisk nå enn før. Esker her og der. Handel og smil. Noen vil bytte varer.
Andre vil bytte sang. Noen snakker tysk, andre snakker norsk. Et par der borte snakker
spansk. Vi elsker det.
Det er
juni, september, april eller november. Det er Vareprøvesalg hos Holzweiler
Agenturer.
Vel møtt!
