En tekst med handling, men uten mening, du kan bare slutte å lese, det er sikkert gørrkjedelig.
Jeg vil ikke våkne. Slumrer tusen ganger, men så er jeg så for sen at jeg ikke kan utsette møtet med det kalde gulvet lenger. Jeg trekker meg unna - og du holder meg fast. Åja, nei, jeg kan jo ikke møte alles ønsker, så da får jeg møte dine.
Klokken har blitt for mye til at jeg skal rekke skolen, det skjønner jeg når jeg sitter på bussen. To stopp, løp over veien, inn på metroen. Eller t-banen om du vil. Det tar åtte minutter før jeg når byen, noen ganger syv. I dag tar det syv. Hvis jeg så løper og har nøklene klar når jeg når døren, da vil jeg fortsatt være tre minutter for sen.
Handling - Konsekvens
Tre av oss har møtt opp, og ingen av oss er læreren. Nei, for vi skulle jo begynne to timer senere i dag. Det er mange ting jeg ikke rekker. jeg rekker ikke å ta vare på meg selv for eksempel. Eller å gå på butikken. Det er andre ting som er viktigere, som tar tid. Som arbeid.
Tiden. Du tvinger meg til valget, selv om du vet at jeg blir syk av valg. Her sitter jeg med to timer jeg selv må fylle med noe, og det føles så håpløst fordi jeg skulle gjerne tatt vare på denne tiden, og brukt den til noe mer fornuftig senere. Heldigvis har jeg mye å fylle de to timene med, og det blir ganske fornuftig likevel.
Tid - livet - handling
Bobby Womack – Whatever Happened To The Times
Hva bruker DU tiden din til?
